BRUKERNE I FOKUS ??????

Etter onsdagens opplevelse på et av Trondheims sykehjem var det med spenning jeg og min kollega i dag tok turen dit. Jeg hadde på forhånd gjort meg opp noen tanker omkring forrige besøk og håpet at opplevelsen denne gangen skulle bli bedre. Trist nok kunne jeg vel egentlig bare spolet tilbake til onsdag. Vår kunde var plassert i den samme stolen han satt i når vi var der på onsdag. Samme stolen han flere ganger hadde uttrykt var vond å sitte. Samme stolen jeg hadde snakket med personalet om at han måtte få slippe å sitte i. Skjorten han hadde på seg var samme skjorte, men heldigvis gjennkneppet og skjortekragen lå slik den skulle. Det som derimot IKKE var greit, var at denne skjorten for lengst skulle gått i vasken. Med inntørkede eggflekker og matsøl kunne de vel kanskje ha hatt på han rene klær denne morgenen. Mon tro om personalet bruker samme genser og bukse hele uken gjennom? NEPPE. I munnen har han en hel del tabletter han helt tydelig har store vanskeligheter med å svelge. Jeg spør personalet om hvorfor ikke tablettene knuses eller deles for de av tablettene dette kan gjøres med. Svaret jeg får er at "jeg er egentlig ved en annen avdeling så jeg kjenner han ikke så godt og vet ikke hva som er brukt gjort".Vi tar han med oss for å drive gåtrening noe han har store problemer med denne dagen. Han er stiv og har vanskelig for å flytte beina ,noe han vanligvis ikke har. Etter ei kort stund ser vi oss nødt til å avbryte treningen da føttene ikke lystrer. Jeg oppsøker personalet for å høre med dem hvordan de opplever han i gåsituasjon. Jeg mistenker at gåtrening er noe de ikke har gjort med han da han selv er helt tydelig på at de IKKE har utført dette. Nok en gang får jeg bekreftet mine antagelser. Ingen har drevet gåtrening med han "da de synes han er så tung". Jeg trekker pusten nok en gang og forklarer at det er viktig med rørelse og gåtening så ikke ledd og muskler stivner. Jeg får til svar at det er så mange forskjellige som jobber der og at det derfor blir vanskelig å følge med på at dette blir fulgt opp. Jeg påpeker samtidig IGJEN at stolen han FORTSATT blir plassert i IKKE er god å sitte i og at de må finne en annen stol til han. Hvorfor tviler jeg på at dette blir etterlevd???? Ser ut til at det å være Parkinsonrammet avlastningbruker ikke er helt enkelt. En av tingene som også kjennetegner denne pasientgruppen er at stemmen blir lav og derfor vanskelig å høre. Derfor krever disse lite eller ingenting av personalet. Jeg mener at det da er desto større grunn til å ta seg tid til disse brukerne. Jeg har vondt i magen da jeg drar derifra. Hvordan vil gangfunksjonen hans være når han skal hjem igjen til sin kone, som alene steller og har ansvaret for han? Om han ikke klarer å stå ved egen hjelp vil hun ikke greie å ha han hjemme. Da vil han bli sykehjemspasient 24/7. Den tanken skremmer meg.........ikke det å være på sykehjem, men det at han ikke kan være hjemme pga lite/ingen stimulans ved et 14 dagers avlastningopphold.