Om
ikke lenge står sommeren for tur og da også ”jakten” på noen som kan ta vare på
våre gamle og pleietrengende som enda bor i egen bolig, men som ikke greier seg
alene. Dette oppleves som en stor utfordring for mange.
Avlastning
er ikke styrt av noe lovverk. Avlastning må det søkes om og disse plassene blir
da fordelt etter behov i en begrenset tidsperiode….og disse plassene er det
ikke mange av. Det lovverket derimot sier noe om er at alle personer som
oppholder seg innefor en kommune har rett til nødvendig helsehjelp. Økonomi,
personellproblemer, ferieavvikling etc er ingen begrunnelse for ikke å gi
nødvendig helsehjelp til de som trenger det der de oppholder seg.. I
forbindelse med ferie så øker behovet for bistand, da primære omsorgspersoner
som barn, barnebarn, nevøer og nieser ofte selv reiser bort. Det kommunen
kan tilby i slike perioder er blant annet økt tilsyn fra hjemmetjenesen i en
begrenset periode, avlastningsopphold ved sykehjem, matombringing. Økt tilsyn fra
hjemmetjenesten innvilges etter kapasitet hos hjemmetjenesten og dette er behovsprøvd.
Dersom det ikke klassifiseres som helsemessig nødvendig, så får man ikke ekstra
hjelp.
Det
finnes i tillegg til kommunen en hel del private aktører som kan tilby tjenester.
De private aktørene har enda flere tilbud på slike tjenester enn hva kommunen
har og har en langt større fleksibilitet.
Ideelt
sett så skulle det i Trondheim, og selvfølgelig i resten av landets byer, ha
vært et tilbud a la Lotte-hjemmet i Danmark Et ”syke”hjem med dørene åpne for eldre som trengt litt
ekstra i ferietider. Der vin til maten, aktiviteter, sosiale lag og opplevelser
hver kveld hadde stått i sentrum. At den gamle kroken som måtte bli hjemme i
ferien fikk komme på "spa-opphold", betalt likeledes som for et
døgnopphold, men allikevel følt at man ikke var på et sykehjem. Med litt
tekniske tiltak i planleggingen, og litt smarte inntak kunne man ha drevet en
sånn plass med minimalt med folk. Det ville vært overkommelig for kommunen og
drevet slik, men kanskje det viktigste av alt, gjeninnført troen på
helsevesenet og gitt pårørende ordentlig fri. Fri med god samvittighet.
I
mine øyne er de eldre i Trondheim og mange andre plasser i landet veldig
neglisjert, nærmest stuet bort og lite
ivaretatt. I ferietiden er det masse ungdom som har fri og kommunen kunne
ha satt disse ungdommene ut i arbeid med vaffelsteiking, turer ut og mye mye
mere. Kommunen kunne eksempelvis gitt penger til idrettslag for å få de til å
ta med de eldre ut i frisk luft, noe vi
vet er en mangelvare på norske sykehjem. Enkelt, billig og god medisin i form av
trivsel og forebygging.
