Er det når man er nærmest eller lengst unna man ser dårligst?

Regjeringen tror/innbiller seg at penger som ikke er øremerket skal gå til å styrke eldreomsorgen og de som styrer i landets ulike kommuner sier selvfølgelig at alt er bra. Jeg håper fortsatt jeg jobber i helsesektoren når dagens politikere blir gamle og hjelpetrengende. Da skal de få pleie etter dagens standard som de selv har lagt opp til i kommunene. Først da har de innsikt nok til uttale seg om eldreomsorgen.

Hvordan ønsker vi at fremtidens eldreomsorg skal være ?

Ingenting skaper så stort engasjement som når en pårørende går til media med sin historie vedrørende kritikkverdige forhold i eldreomsorgen. De aller fleste vet at det slett ikke skinner av den slik det så mange ganger er blitt lovet. Noen kjepphester er nå ridd lenge nok.

”alle skal få sykehjemsplass når de trenger det…”, ” det er viktig for eldre å bevare livskvalitet og et godt funksjonsnivå så lenge som mulig”,”hjemmetjenesten dekker omsorgsbehovet og legger til rette for å gjøre fellesskap og aktiviteter tilgjengelig” ”eldreomsorgen har fått et løft”.

Er dette virkelig fraser politikerne kan stå inne for ? Min påstand er at det kan de definitivt ikke. Jeg ønsker å få minne folk på, og da selvfølgelig spesielt politikerne, hva som står i Forskriften for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, kapittel IV, paragraf 4-1 andre ledd . Den lyder som følger :

”Sengerommene skal som hovedregel være enerom. Det kan innredes to-sengsrom for ektefeller og andre som ønsker å bo sammen.”

Virker som om kommunene definerer seg bort fra lovverket akkurat når de måtte ønske. Kommunene kan ikke plassere de gamle på dobbeltrom for at ventelistetallene i kommunen trengs pyntes på. Dette er lovstridig så fremt ikke de eldre selv ønsker det. Når vi vet at bortimot alle som er så heldige å få tildelt sykehjemsplass er demente , kan vel de fleste av oss tenke oss til at det for disse er vanskelig å utrykke seg hva gjelder plassering på dobbeltrom. Det offentlige helsevesen har, grunnet sin finansieringsform liten tilingen valgfrihet. Dette kan kommenteres i plan, men vanskelig å gjøre noe med uten at finansieringen endres. Eksempelvis kan man foreslå mulige endringer her slik at pengene ikke går i systemet, men følger brukeren ! Da vil fokuset være det jeg mener er det aller viktigste...nemmelig BRUKEREN I FOKUS !!! Bemanning kan ikke opprettes etter en fordelingsnøkkel på antall hoder brukere. EN bruker er ikke lik den neste og enkelte fagfelt innen helse krever mer individuell oppfølging og dermed flere ansatte per bruker.

Når det gjelder brukernes valgfrihet og retten til selv å bestemme hvem som skal være deres hjelpere er det mange kommuner som enda har en lang vei å gå, dessverre. Hvorfor skal man ha fritt brukervalg og hvorfor er dette en god løsning? Svaret er enkelt. Fritt brukervalg betyr ”retten til selv å velge”. Makten flyttes fra produsenten og til brukeren som da vil få en langt større medbestemmelsesrett. Da vil brukerne få en reèll valgmulighet. Dette vil samtidig oppheve kommunenes monopol som vil skape konkurranse som igjen resulterer i bedre tjenester og bedre sevice. Dette er en kvalitativ god løsning på levering av eksempelvis hjemmetjenester. Ved å innføre fritt brukervalg vil kvaliteten på mange tjenester løfte seg, nettopp pga den sunne konkurransen det da vil bli. Dette er noe både utførere og mottakere av tjenesten vil merke. Det ER et stort problem i den offentlige hjemmetjenesten i dag at det er så mange forskjellige hjelpere i utfører-rollen. Jeg mener at mottakere av disse tjenestene skal ha frihet til selv å velge hvem de ønsker som sine hjelpere. Dette burde vært en selvfølge. Slik det er i dag er de rødgrønnes prinsipielle motstand mot fritt brukervalg det som skaper klasseskille i eldreomsorgen. Slik det er i dag kan kun de med en noe tykkere lommebok enn andre praktisere denne valgfriheten de alle sammen ønsker, men bare noe få dessverre har. En god og verdig eldreomsorg må også anerkjenne den enkeltes rett til selv å ta egne valg. De eldre fortjener verdighet og respekt også når de er under offentlig omsorg. For å kunne håndtere eldrebølgen og å kunne ivareta eldre på en respektfull måte også i fremtiden, må man også inkludere private aktører i det offentlige omsorgstilbudet. Fremtidens eldreomsorg må i enda større grad sette brukeren i fokus. I dag ser en dessverre at den enkelte brukeren blir mindre synlig når omsorgen skal tilpasses politikernes prinsipper og budsjettenes trange rammer. Dette må forandres. Fremtidens eldreomsorg bør inkludere og forbinde både private aktører, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Disse må inkluderes på en fornuftig måte til beste for den enkelte eldre som skal ha sin rettmessige omsorg. Dessverre har vi nok enda ikke opplevd de mest utfordrende tidene i helsevesenet og eldreomsorgen. Det er politikernes oppgave å prioritere det viktigste. De eldres verdighet og rett til et anstendig omsorgstilbud bør være av det viktigste.

Hvordan ønsker vi å bli oppfattet ?

Tenk deg at noe ukjent og noe er kjent. Eksempelvis et klokkemerke og en rikskjendis. Denne personen anbefaler denne klokken som da blir en ytring av positive inntrykk av denne klokken. Dersom du har et positivt inntrykk av denne personen, vil du også få et positivt inntrykk av klokken. (Pluss X Pluss = Pluss).

Hva vil skje om en person sier noe negativt om en annen ? Dersom man har en positiv relasjon til den personen som omtales negativt vil vi naturlig nok få et negativt inntrykk av personen som kommer med disse uttalelsene. Minus x pluss blir stort sett alltid minus.

Alle mennesker liker å forene sine oppfatninger av ting.  

Siv Jensen ytret sympati overfor Helga Pedersen, fordi Pedersen ”bare” ønsket å bo i sin egen hytte. Hun sympatiserer med en politisk motstander, noe som oppfattes som PLUSS.

Carl I Hagen uttalte at  "Det å filme unge gutter…bla-bla-bla”, altså han diagnotiserer" som er et dobbeltminus, men sier videre at "Der synes jeg synd på ham" og vil derfor faktisk komme ut av det i PLUSS.

De to sitatene ovenfor er det vanskelig å være uenig i. Og dermed er man mere enig med de to politikerne. Noe av knepet ligger i det å si noe litt oppsiktsvekkende eller nytt, slik at det skaper affekt - og oppfatninger kan forandres.

I mange sammenhenger oppfatter jeg at folk argumenterer på en "sirkulær" måte. I stedet for å besvare et spørsmål, kommer det en hel del argumenter som biter hverandre i halen og kanskje tilslører noe helt annet man ikke vil vedgå. Er dette en grei måte å gjøre dette på, for å utforme enkle og treffsikre argumenter? Det å gjøre det slik krever ganske lite energi og kan effektivt punktere en sirkulær argumentasjonsrekke, som i realiteten kan være en "boble".

Politikere er etter hvert blitt eksperter på akkurat dette. Noen flinkere enn andre. Noen er langt mer bevisste i bruken av ”teknikken”, men det er like fascinerende uansett hvem som benytter seg av den. Og jeg tror definitivt den virker.