Etter de tragiske hendelsene denne sommeren var omkvedet fra et samlet politisk miljø at det skulle besvares med mer demokrati og mer ytringsfrihet. Det forplikter.
En tydelig adrenalinsint Per Sandberg var uheldig i sine formuleringer fra Stortingets talerstol sist onsdag. Det er vi alle enige om og det ble sterkt beklaget i ettertid. Det som skjer i etterkant er imidlertid interessant. Roar Flåthen, Martin Kolberg, Eskil Pedersen, Raymond Johansen med flere kaster seg "utpå" igjen. AUF-lederen sier det gjorde vondt å høre beskyldningene Per Sandberg kom med fra Stortingets talerstol. Har det slått Pedersens at hans uttalelser i media tirsdag kanskje også er vonde for noen? Roar Flåthen sier " at det er utrolig hva de kan finne på i dette partiet". Tone Rønoldtangen, leder for LO Stat sier " dette er Frp i et nøtteskall. Nå viser de sitt sanne ansikt". Torsdag morgen skriver Raymond Johansen i sitt statusfelt på Facebook at ”Jeg håper ikke Per Sandberg har forstått dybden i det han sa, men det er kanskje for mye å håpe?” Er det greit med slike kommentarer fra disse folka i etterkant?
Som FrP`er føler jeg disse utsagnene dypt krenkende og særdeles stigmatiserende for en stor organisasjon der mange mennesker hver eneste dag gjør sitt ytterste for det de tror på. Kolberg vil ha en beklagelse fra talerstolen. Det fikk han fra FrPs partileder. Man virker å fryde seg når en uheldig sak med FrP kommer opp. Det er en dårlig egenskap. Man blir aldri stor av å gjøre andre mindre.
Nå må vi ikke glemme hvorfor vi holder på med politikk. Det gjelder alle politikere uavhengig av partitilhørighet. Dette engasjerer oss fordi vi ønsker å bidra til et bedre Norge. At man har ulike meninger og oppfatninger av ting på veien er det som gjør denne veien så interessant og lærerik. La oss ikke kvele hverandre med å bruke hverandre som skyteskiver.
