Facebook….en avhengighet eller en nødvendighet ?

Sist søndag bestemte jeg meg for å la være å benytte Facebook påfølgende uke. Ikke fordi jeg føler jeg er avhengig ( ikke på noen måte) , men for å finne ut om det  er mulig og ikke være en del av dette nettsamfunnet i 2011. Er det mulig og kose seg med et glass rødt uten å ha denne laptoppen på fanget? Noen uvaner tar mye tid. Når en vane tar uvanlig mye tid, er vel det også et tegn kanskje.

 Allerede på mandag følte jeg en hvis innvendig uro. Hva skrives, hva har folk gjort i dag, hvem har blitt singel , hvem har giftet seg, hvem er på jobb og hvem er syk ??......Tanken på ikke å vite, tanken på at andre visste og ikke jeg, føltes nesten uutholdelig. Rene torturen faktisk.

Etter hvert ble ting litt bedre og jeg kjente at det og ikke vite faktisk føltes nokså beroligende. Plutselig fikk jeg god tid til å utøve ”hobby`n” min. En ”hobby” som husbonden så fint har valgt å kalle husarbeid. God tid til og rydde i skuffer og skap, god tid til å stryke klær, …..rett og slett bare bedre tid til det meste, noe som føltes godt.

Det snakkes i dag mye om alle ”tidstyvene” vi fanges av i dagens samfunn. Facebook må vel kunne sies å være en av vår tids aller største. Som selvstendig næringsdrivende og fersk politikerspire har jeg forstått at dette nettsamfunnet er en nødvendighet……en nødvendighet for å holde tritt med alt som skjer på de ulike arenaer. Viktige arenaer for meg og mitt liv.

Det jeg også har gjort meg noen tanker om er at om jeg møter noen i hverdagen, trenger jeg ikke søke etter dem på Facebook straks jeg kommer hjem. Man trenger ikke på død og liv legge til alle venneforespørslene man får. Flere burde kanskje gått litt i seg selv å slettet en hel del. Er det slik at mange “venner” på Facebook gir en eller annen form for status?? Neppe. Noen ser alikevel ut til å tro det. Det man skal vokte seg vel for er at med så mange nye “venner” og “nye sko” vil det alltid være noen som knirker.....til og med noen av de “gamle” skoene knirker.Jeg vil derfor vurdere mine “venners” eksistens i min venneliste.

En liten uke uten Facebook har nok gjort meg godt, selv om jeg tidsvis har hatt en følelse av avmakt over ikke å vite og ikke ha kontroll. Jeg har etterhvert som dagene har gått samtidig forstått at i 2011 er dette et nødvendig onde enten man vil det eller ei. For med så mye som skjer inne på dette nettstedet, ikke minst med tanke på den voldsomme innformajonsflyten, vil man fort og ganske med en gang bli en outsider om man ikke har profil her.

Noen bestemmer seg gang på gang for å ta seg sammen og virkelig gjøre noe med sine uvaner/vaner og opplever like ofte å falle tilbake til gamle mønstre. Ser ut til at jeg er en av dem….. og sikkert flere med meg.

Konklusjonen blir derfor  i mitt tilfelle at : Facebook ER en nødvendighet.....om jeg er avhengig??....Tja , det overlater jeg til andre rundt meg og bedømme.........så få vi se da, hvor mange som har savnet meg på Facebook den siste uka.

.....jeg er ihvertfall tilbake igjen og har kommet for å bli J

Samtidig vil jeg få gratulere alle som har hatt bursdag den siste uken. Siden jeg har avstått fra Facebook har jeg heller ikke fått sjansen til å gratulere dere ...så GRATTIS TIL DERE ALLE SAMMEN OG SPESIELT TIL “TANTE” YVONNE SOM FYLLER 40 ÅR 1.APRIL J